Historisk vandring i Limenaria

HISTORISK VANDRING I LIMENARIA

 

 

Tekst fra: Ingunn Strand Johansen

Palataki

 

Ipsarion

 

Like øst for Limenaria ligger det et større område med nedlagt gruvedrift.

 

Her har det i store deler av det 19. århundre vært utvunnet større mengder med sink og jern.

Bygningene og selve gruvene er åpne, og er verdt et besøk når du er i Limenaria.

 

Du kan velge om du vil ta en kort tur for å se administrasjonsbygget, kalt ”palasset”/Palataki og anleggsområdet. Eller du kan gå en lengre tur om gruvene, og via Pefkari på vei tilbake.

Hele runden tar omtrent tre timer, i rolig tempo.

 

Like før svingen til Palataki, går det en sti til høyre. Det er veien der den gamle jermebanen gikk, som fraktet minerralene fra gruvene, ned til foredling og utskiping fra Metallia.

Dette er en lett tur, men med noe oppoverbakke, som krever joggesko.

Undertegnede måtte ha noen pust i bakken, men bruttern og min venn Costas hadde ingen problemer.

Mer info kommer

 

Palataki

Turen starter på østenden av Limenaria, og et natutlig første stopp er ”Palasset”. Palataki er bygningen som er godt synlig fra hele Limenaria. Palataki er i dag fredet, som et minne fra den tiden det var stor gruvedrift i området.

Malmen ble her fraktet ned fra fjellet, via en jernbane. Den ser du spor etter når du går videre oppover og krysser hovedveien. Når du kommer opp til toppen av jernbanetraseen får du en flott utsikt over hele Limenaria. Det anbefales å ta denne turen tidlig om morgenen, da er lyset virkelig vakkert.

Videre oppover finner du veien cirka 10 minutter før du kommer opp til selve gruvesjaktene.

Gruvesjaktene er ikke sikret, vær forsiktig hvis du beveger deg inn i noen av tunellene.

Når du først er her oppe i høyden anbefales det å gå videre, over til Pefkari. Her kan du ta en lunsj, eller et forfriskende bad på stranden. Før du følger gangveien tilbake til Limenaria.

Like før Limenaria går stien gjennom hele anleggsområdet og den nedlagte kaia. Her hvor produktene en gang i tiden ble fraktet videre med sjøveien.

 

Mineraljegerne

Costas fortalte historien om mineralutvinningen, og hvordan han som barn lekte i de gamle gruvene, mens vi fulgte den gamle veien via ruiner og beitemarker, til gruveinnsalgene. Du får et flott blikk over Limenaria her, mens du tusler på dårlige veier.

Da vi kom frem til de første gruvene satt det flere mennesker i huleåpningne, og bruttern smatt inn i et hull, mens jeg valgte å holde meg til veien. Ja, vi traff også andre i bil (jeep) på vei opp på slagghaugene - mineraljegere. Det finnes visst nettsteder som legger ut tips om hvor man kan kajte mineraler for å ta med hjem. Noe merkelig "tursime" om du spør meg...

 

 

 

Gruvene

Hulene du møter er som et månelandskap med raviner, og du kan føle det slitet som ble lagt ned av de som jobbet her en gang i tiden. Costas fortalte at det å arbeide i gruvene var ettertraktet, og det kom folk gående fra hele øya for å få jobb i disse gruvene.

 

Stedet har dessverre blitt brukt som søppelplass i mange år, men er under opprydning. Noe som både jeg , bruttern og mineraljegerne kan skrive under på. Vi gikk opp til toppen av åsen, hvor vi kunne se veien til "Kastro", vår neste planlagte tur. Her i fra fikk bruttern "plukke ut" et par ekstra fjell å bestige, mens søstra fikk igjen pusten.

 

Jeg gikk som sagt turen i joggsko uten staver. Vi gikk nedover noen ganske bratte områder, og det kan være lett å gli på stener. Mitt tips er derfor å bruke gode sko - og husk å ta med vann!