Søndagstur til Kastro

Målet er Kastro

 

Juni 2017

Vi går forbi gravlunden, og den gamle olivenfrabrikken. Det dufter ikke godt, men om det er prisen som skal til for å få god olivenolje på maten, så veier det opp for stanken fra fabrikken.

Videre rusler vi forbi flere hundegårder med fuglehunder og andre jakthunder. Det er ganske populært med jakt i Limenaria, spesielt det å jakte på kanin. Noe som forklarer alle disse hundegårdene på veien. Fra trærne plukker vi bær som både likner - og smaker som bringebær.

 

Etter noe vandring i et område som skråner flatt, begynner jeg å kjenne meg igjen.

"Var det ikke her en venninne og jeg kjørte oss bort, tro? Og er ikke det egentlig elveveien?"

 

Min venn Costas forsikrer meg om at dette er en vei, ingen elv. Kanskje ikke en leiebil-type-vei, uansett klasse - men en traktorvei, forteller han. Denne strekningen er full av fugleliv og mange vakre planter som jeg ikke har sett før, enda så mange ganger jeg har vært på denne øya.

 

Mens vi tusler og går på vår søndagstur kjører det flere forbi oss som kjenner Costas, og de tilbyr oss skyss - typisk grekere. De har ikke helt forståelse for det å gå - for å gå. Grekere går gjerne "volta" som er deres "søndagstur". Denne turen foregår gjerne i penstasen, og er en runde i byen en sødags kveld. Ikke tur i fjell og olivenlund - for gøy. Men, det skal vi.

Rundt en sving, og opp i høyden ser vi målet vårt: Kastro.

Denne turen er på ca. 32,5 km., eller ca. tre timer, sies det.

 

SØNDAGSTUR TIL KASTRO

Tekst av: Ingunn Strand Johansen

Da var dagen kommet, og den gamle, norske tradisjon med "søndagstur" skulle implementeres i Limenaria.

På turen var det "bruttern", min venn Costas og "gamla" - meg.

 

Vi hadde på forhånd diskutert oss fram til at vi skulle gå den gamle veien: fra Limenaria til Kastro. Den samme ruten som reiseselskapet "Gulliver" hadde i 1984, hvor jeg husket at det stod "en tre timers tur".

På den tiden var det heller "gresk dans" på Dionysos som lokket, fremfor en søndagstur, for min del.

 

Flere tiår senere var det derfor på høy tid med en vandretur. Jeg lot gamasjene bli igjen, da jeg ble forsikret om at angrep fra slanger (hoggorm) var utelukket. Så, med hatt, vann, fjellstøvler og staver var jeg klar.

 

 

Vi går videre, gjennom skyggefulle lunder, med store gamle trær. Vi ser tydelige spor etter hvor vannet går, når det regner. På vei opp forteller Costas historier om før i tiden. Da folkene fra Kastro gikk en "liten" tur ned til byen ved sjøen, for en kopp kaffe. Gamle, som unge. Da er jo dette bare blåbær for en som har vært på Galdhøpiggen, tenker jeg. Spesielt med tanke på at det heller ikke er så vært varmt denne dagen.

 

Grunnen til at jeg forresten en gang kjørte meg bort her, var fordi jeg var på jakt etter det sagnomsuste "Waterfalls".

Det er flaut at jeg enda ikke har vært der, etter snart tredve år. Derfor var gleden stor da jeg skjønte at det var her - framfor meg. Rundt neste sving, eller noe sånt.

 

Etter nærmere to timer begynner jeg å angre på at jeg ikke hadde fått med meg den viktigste ingrediensen på søndagsturen - mat. Planen var nemlig at vi skulle gå opp til Kastro og ned igjen, før lunsj. Dermed var det bare å erkjenne tidsprekken , drikke vann, og ta litt Ventolin. På dette tidspunktet går det nok opp for turfølget at "gamla" ikke er noen kandidat for langturer, uten mat.

 

Men fossen lokker, så vi fortsetter å gå. Etter en stund kommer vi til en foss - ikke den fossen, "Waterfall", men det er klart og friskt vann. Her kjøler vi ned bena og drikker vann. Etter enda noen svinger, er vi framme ved den "rette" fossen.

Det var ikke akkurat Væringfossen, men for ei som har hørt om dette i årevis, men ikke sett det - så er det en fin opplevelse.

 

Etappen etter fossen ble brattere, og jeg ble, igjen, hengende etter. Nå, litt småsutrete.

Så, etter nesten fem (!!!) timer er jeg oppe. Og i det jeg kommer gående opp vollene mot Kastro tenker jeg at dette er verdt hver dråpe med svette.

 

Denne opplevelsen, å gå igjennom olivenlundene er både annerledes og spennende.

Ved å legge inn en dagstur som denne på din Thassos-ferie får du muligheten til å lukte, se og oppleve fjellene - samtidig som du er på badeferie.

Ta med deg mat, og nyt en "søndagstur" i fjellene. Det er absolutt verdt timene!

Name: Maria Gjøslien Metaxenioy

Date of birth: 05.03.1987

Tønsberg, Norway

CONTACT

SOCIAL MEDIA